Syngesteinen ved Nedre Åmdal
Type: Klangstein
Lokalt navn: Syngaren
Beliggenhet
Fylke: Rogaland
Kommune: Eigersund
Lokalitet: Øst for Espetjørna, sørvest for Nedre Åmdal (Omdal)
Fra Egersund følg fylkesvei 42 nordover et par km, og ta av til høyre på Slettebøveien (skilt mot Mjølhus). Etter 2,5 km kan man parkere på parkeringsplassen merket Trollpikken, og enten gå eller sykle videre – oppover og innover Kjervallveien, på grusvei gjennom gammelt kulturlandskap. Etter 3,5 km – ved Helgesvatnet – går det en merket sti fra veien og inn til Syngaren. (Skiltet ved Helgesvatnet hadde falt ned, august 2021.) Den 750 meter lange stien går delvis over myr. NB: På Norgeskart.no og andre kart er Syngaren avmerket et par hundre meter for langt nord.
Beskrivelse
Syngaren er en steinblokk som har løsnet, men som likevel sitter fast i fjellet. Det ser ut som den er på vei til å skli ut fra den vestvendte knausen. Bak steinen er det er rundt 20 cm luft inn mot fjellet. I nordenden, der steinen ender i nærmest ei tunge, er det et hulrom på omtrent 30 cm opp til det faste fjellet. Selve steinen er 180 cm lang (nord–sør), 110–120 cm bred (øst–vest), og største høyde er 80 cm.
Den spektakulære lyden må forklares med de spesielle forholdene, i kombinasjon med steinens tetthet og struktur. Flere har rapportert at også andre steiner i nærheten synger, så plasseringen og formen på Syngaren er ingen forklaring i seg selv.
Lyden kan lett forveksles med ei kirkeklokke eller ei mindre stabbursklokke. Etterklangen er forbausende lang, og lyden blir slått tilbake fra åsen på andre siden av Espetjørna. (Ekkoet er sikkert best når det er barfrost.) Frekvensen er den samme på hele steinen, men styrke og etterklang varierer litt. Den aller beste klangen er nok på «tunga» – den avsmalnende delen som peker nordover. Det er fire tydelige slagmerker på steinen. De to aller største og dypeste er på sørsiden, der det fortsatt er rester av blåmaling etter at noen en gang tagget «TUDOR».
Kulturhistorie og tradisjon
Syngaren har lenge vært kjent i lokalsamfunnet, blant annet som turmål. Den ligger i et uveisomt område, men lyden har båret langt. Ei dame forteller at moren hennes, som voks opp på Klungland – 2,5 km nordlig retning – kunne høre Syngaren helt dit når noen slo på den. Hun mente også at Syngaren låt sterkere da enn den gjør nå. I Årbok for Dalane(1990–92, s. 131) kan vi lese at Syngaren er «en steinblokk som klinger som en kirkeklokke når en slår på den, og som ligger like aust for Espetjørna, cirka 1 km sørvest for gården Nedre Åmdal i Helleland. Steinen har vært kjent i området fra gammel tid, og det sies at lyden fra den under spesielle værforhold kunne høres helt til Hafsnøyna i Eigersund.» Til Hafsnøya (Havsøya) i Egersund by er det over 6 km i luftlinje fra Syngaren. Utenom dette har vi ikke kommer over noen sagn eller fortellinger om Syngaren. Men generelt i Dalane pleide folk å slå på syngesteinene for å varsle de underjordiske: «nå kommer vi».
Bilder
