Klokka hennes Guri
Type: Klangstein
Lokalt navn: Klokka hennes Guri, Klokkesteinen
Beliggenhet
Fylke: Trøndelag
Kommune: Frøya
Lokalitet: Kunna, Froan (Froøyene, Froværet)
Kunna er en av øyene i Froan landskapsvernområde i Frohavet. Øya var tidligere bebodd, nå står det igjen kun få bygninger. Steinen ligger i ei ur litt over flommålet på øyas sørside.
Beskrivelse
Steinen på ca 0,5 m3 ligger sammen med andre avrundede steiner under ei stor steinhelle. Den er oval og har en glatt lys overflate. Klangen er lys og metallisk.
Kulturhistorie og tradisjon
I følge tradisjonen skal dette ha vært klokka til Guri Kunna, den mytiske sagnfiguren som det finnes en mengde historier om fra Trøndelagskysten. I dag er det ikke mange som vet om selve steinen, utenom etterkommere av beboerne på Kunna. En av dem, Torkel Sand, forteller at de pleide å slå på steinen, og kaste småstein på den, da de besøkte øya. Han mener at den hadde bedre klang tidligere enn nå.
I teaterstykket Sangen fra Utvær av Idar Lind (Sør-Trøndelag Teaterverksted og Stiftelsen Frohavet 1995) ble sagnmateriale om Guri Kunna brukt. Også steinen blir nevnt i omtalen av stykket: «På Kunna ligger en stor stein som gir fra seg så fin lyd når du slår på den. Det er klokka hennes Guri». De skriver også om andre steiner som Guri brukte: «Nedmed stranda ser du ‹åbolen› hennes, en stein hun fortøyer jektene sine til. I berget er det to huler, Guristua og Gurisjåen. Omkring Kunna ligger sju holmer med navn som ender på ‹kalv› – det er kalvene hennes Guri.»
Klokka hennes Guri (eller Guru), som altså fortsatt finnes på Kunna, er bare en liten del av et rikt sagnmateriale som har gitt liv til landskapet på denne delen av kysten. I Fosna-Folket fra 2006 står det en annen versjon om klokkesagnet, som kanskje ikke viser til denne steinen: «Det er flere merker etter Guri Kunna både på øyene og i Fosen. Ei bergsprekk på ei lita øy nær Kunna blir kalt ‹Klokka hennes Guri›. Når havbåra slår mot berget hører en spesielle klokkelyder.»
I en rapport om samiske kulturminner fra 2021 (Bissegh – Samiske hellige fjell og offerplasser), står det at Guriklokka kan være «en klangstein som ligger i en av de tverrgående riftene som ligger nord for det høyeste punktet på øya» (s. 66). I avsnittet «Klangstein en nykommer i sagnet om Guri Kunna» kan vi lese (s. 66): «I sagnet om Guri Kunna kom hun surfende på en stein inn til Kunna. Klangstein som gir lyd, er innskrevet senere i sagnene. Dette åpner for at ‹klokkestein› er den steinen kilt fast i den midterste og største revna i fjellet». Denne revna ligger omtrent midt på øya.
I Frøyaboka 1 fra 1955 står det et stykke om Guru Kunna der klokka er nevnt (s. 200): «Guruklokka heter en stor stein på sørsida av Kunna, som det kling i når en slår på den.» Dette må være den steinen som er avmerket og avbildet her.
Kilder: «Sagn om Guru Kunna, fortalt av poståpner H. Grønskag», i Årsskrift Fosen historielag 1947, s. 98–107; Frøyaboka 1 (Trondheim 1955); «Lokale godsaker», Fosna-Folket 24. oktober 2006 (s. 20); «Småkalldronninga Guri Kunna», Fosna-Folket 1. september 2017 (s. 28–29); http://lind.no/produksjon/sangen_fra_utvar_program.html; Erik Norberg, Tom Kappfjell og Ingegerd Holand: Bissegh – Samiske hellige fjell og offerplasser. Saemien Sijte, 2021 (side 65–71: «Kunna i Frohavet»).
Takk til Torkel Sand for informansjon og dokumentasjon.
Bilder
