Syngesteinen ved Bjørndalsnipa
Type: Klangstein
Lokalt navn: Klingaren, Syngaren, Syngjarsteidn
Beliggenhet
Fylke: Rogaland
Kommune: Hå
Lokalitet: Ognaheia, mellom Ualand og Heresvela
Steinen ligger 109 meter over havet i heia, omtrent 600 meter nordvest for brua over Ognaelva (Ognaåne) ved den nedlagte garden Ualand. Fra vegen som går fra Ualand og nordover mot Bjørndalen, er det tett granskog som det er vanskelig å komme gjennom; det er bedre å ta seg opp i heia vest for den tette skogen. Den 274 meter høye Bjørndalsnipa (Bjørndalsniben, Bjørndalsnibå) – det høyeste punktet i området – ligger 1,5 km nord for steinhella.
Beskrivelse
Denne nærmest firkantede steinhella på omkring 10 m2 ligger på ei glatt bergflate oppunder en kolle, og heller nedover i nordlig retning. Den har kontakt med fjellet bare på noen steder, slik at den har mye luft på undersiden. Fra den innerste (øverste) delen, som er 60–70 cm tykk, smalner den av, og er bare noen cm tykk ved ytterkantene nederst og på sidene. I de nedre hjørnene er det synlige slagmerker. Den tydeligste slaggropa (i hjørnet mot nord) har diameter på 10 cm og er 3 cm dyp. Like ved siden av slaggropa er halvparten av en annen like stor grop synlig. På dette stedet har noen slått av en bit av steinen. (Se foto). Lyden er dyp og metallisk, og tonehøyden varierer etter hvor man slår.
Kulturhistorie og tradisjon
Steinen har blitt kalt Syngaren, Syngjarsteidn eller Klingaren, og har vært kjent av lokalbefolkningen. I en artikkel i Stavangeren fra 1931 blir klangen fra steinen beskrevet som lyden av «en god bygde-kirkeklokke». Bonden Hans Ualand forteller at lyden i stille vær ikke bare hørtes hjem til gården Ualand, men helt til Øksnabø i Eigersund, over fem kilometer unna. Videre beskriver artikkelen lyden fra steinen i poetiske ordelag: «Og mange er nok de som i tidens løp har lyttet til fjellets kirkeklokke mens sauegjeterne i svunne tider dunket løs på den både sent og tidlig. Intet under at der er blitt hulinger i «Syngjarsteidn». Nu er det meget sjelden, at der lyder klokkeklang herfra. Ringerne, de som banker uteblir, de gamle sauegjetere er borte, bare en og annen gang hender det at en enslig ferdamann forviller sig der op, men selvfølgelig lar han ikke da være å prøve klokken … og tonene stiger – opover og innover vidden – mens de som møter fjellet kastes tilbake så hele dalen fylles av klokkeklang. Og på ny stanser folk og lytter med stille undren inntil de siste toner dør hen og dødens stillhet igjen hersker over fjellvidden. …»
Steinen ligger ikke langt fra den gamle «dabbevegen» mellom Ualand og Heresvela. Det er flere lokalnavn i dette området som ikke er registrert på kart, for eksempel Trodlanodland og Leidestjødnå, som er omtalt i boka Folkeminne frå Ognaheiå: «Ved Leidestjødnå ved dabbevegen til Heresvela ligg Trodlanodland der det er ei 24 m lang hole inn i fjellet. Nær tjødnå ligg steinen som heiter Syngjaren eller Klingaren.»
Kilder: Folkeminne frå Ognaheiå. Eit dugnadsarbeid år 2000, red. Audun Øyri (s. 27); Morten Lindtjørn: «Ådalen og den innestengte ættegårds saga. Et bortglemt hovedvei-projekt i Sør-Rogaland. Den 70-årige fjellbonde, som la ut kr. 6000 til vei, men ennu må bruke kløvsalen», Stavangeren 10. januar 1931 (s. 5–6); Egil Mong: «Klangfull stein og vid horisont. Jæren og Dalane fra Bjørndalsnipa», Dalane tidene 18. februar 2002 (s. 1, 6–7).
Bilder
